Jeg ble født på Alfheim, nå kalt Munthegaarden, den 27. mai i 1860. Jeg vokste opp i en embedsmandfamilie som nr. 9 av 14 søsken, så hjemme hos oss var det alltid liv og røre. Min far var distriktslege, og han var ofte borte i sykebesøk. Da spente han for hesten, og vi så ham ikke på lenge. Mor var av Aabelslekt og hadde et svært godt humør. Hun trallet og sang nesten bestandig, og det smittet jo over på oss barna. Allerede fra jeg var ganske liten diktet jeg. Den første barnekomedien skrev jeg i 13 års alderen og oppførte den i spisestuen hjemme. Den gjorde stor lykke, men forble innen familien. Jeg vokste opp i en tid hvor det var vanlig at mange barn fikk smake både ørefik og spanskrør. Etter at jeg selv ble lærerinne syntes jeg at sang og lek nok ville gjøre barneoppdragelsen mer lystbetont for både barn og foreldre, og den ene sangen etter den andre tok form i mitt hode. Selv var jeg barnløs, men jeg elsket mine elever. Hver gang en elev hadde bursdag, diktet jeg en sang til ære for bursdagsbarnet. Jeg underviste i dikt og sang, og noen av mine elever sa at «frøken Munthe» synger med hele kroppen. Ja, jeg var gladlynt av natur, noen vil si både høyrøstet og freidig, men det gjaldt også flere av mine søsken. Etter hvert underviste jeg også i tegning og maling, inspirert som jeg var av familien, ikke minst av min bror Gerhard. Jeg utga min første sangbok i 1905, og jeg var den første som skrev barnesanger på norsk. Det var unionsoppløsing i Norge, og sangene ble meget godt mottatt. De ble mye brukt i hjem og skole gjennom mange år. På 60 og 70 tallet  ble sangene mine dømt som mer eller mindre moralistiske av enkelte pedagoger, og de ble fjernet fra lesebøkene. Allikevel levde sangene videre fra foreldre til barn, og nå over 100 år etter utgivelsen synges de fortsatt.