Velkommen til mitt barndomshjem

 

Jeg ble født på Alfheim, nå kalt Munthegaarden, den 27. mai i 1860. Jeg vokste opp i en embedsmandfamilie som nr. 9 av 14 søsken, så hjemme hos oss var det alltid liv og røre. Min far var distriktslege, og han var ofte borte i sykebesøk. Da spente han for hesten, og vi så ham ikke på lenge. Mor var av Aabelslekt og hadde et svært godt humør. Hun trallet og sang nesten bestandig, og det smittet jo over på oss barna.

Allerede fra jeg var ganske liten diktet jeg. Den første barnekomedien skrev jeg i 13 års alderen og oppførte den i spisestuen hjemme. Den gjorde stor lykke, men forble innen familien.

Jeg vokste opp i en tid hvor det var vanlig at mange barn fikk smake både ørefik og spanskrør. Etter at jeg selv ble lærerinne syntes jeg at sang og lek nok ville gjøre barneoppdragelsen mer lystbetont for både barn og foreldre, og den ene sangen etter den andre tok form i mitt hode.

Selv var jeg barnløs, men jeg elsket mine elever. Hver gang en elev hadde bursdag, diktet jeg en sang til ære for bursdagsbarnet. Jeg underviste i dikt og sang, og noen av mine elever sa at «frøken Munthe» synger med hele kroppen. Ja, jeg var gladlynt av natur, noen vil si både høyrøstet og freidig, men det gjaldt også flere av mine søsken. Etter hvert underviste jeg også i tegning og maling, inspirert som jeg var av familien, ikke minst av min bror Gerhard.

Jeg utga min første sangbok i 1905, og jeg var den første som skrev barnesanger på norsk. Det var unionsoppløsing i Norge, og sangene ble meget godt mottatt. De ble mye brukt i hjem og skole gjennom mange år.
På 60 og 70 tallet  ble sangene mine dømt som mer eller mindre moralistiske av enkelte pedagoger, og de ble fjernet fra lesebøkene. Allikevel levde sangene videre fra foreldre til barn, og nå over 100 år etter utgivelsen synges de fortsatt.

 

   Maleri av Margrete Munthe
  Maleri av Margrete Munthe
   
Det var låven på Munthegaarden Margrethe  hadde i tankene da hun skrev
”På låven sitter nissen med sin julegrøt, så god og søt...”
Hun skrev også en annen julesang om nissen på låven:
”Den gamle nissen satt så trist, på låven julekveld,
de har nok glemt meg nå som sist og spist opp grøten selv...”

”Julekveld i fjøset...”
  er også blant hennes julesanger.

Om sangene hun har skrevet sier hun bla dette i sin selvbiografi:

”Hver en vise som jeg synger er en ode til min mor,
Hun som lærte meg at gledes ved alt vakkert her på jord.
Hver en vise som jeg synger, den er kun en resonnans
av de sangene som sangs,
av det glade liv og talen
I mitt lyse barndomshjem der oppi dalen.”

Det var barndomshjemmet og moren hun hadde i tankene da hun skrev sine barnesanger.

Hun har skrevet mange sanger, samt 3 eventyrkomedier for barn.. Ikke alle sangene er lenger  like kjente.
Hun var vår første norske barnesangbokforfatterinne,
Før dette var det kun utenlandske sanger med traurig innhold.
Sangene hennes har levd i over 100 år, og de lever ennå...

Lite er skrevet om Margrethe Munthe. På denne tiden var det ikke vanlig at kvinner sto fram, eller ble tilegnet slik oppmerksomhet

Her er flere av hennes mest kjente barnesanger:
  • Somren er borte, dagene korte...
  • Vi har en tulle med øyne blå
  • Å jeg vet en seter, med så mange gjeter
  • 17. mai er vi så gla i...
  • Jeg snører min sekk, jeg spenner mine ski...
  • Å tenk at gråpus har fire små...
  • Sladrehank skal selv ha bank...
  • Da klokka klang, så fort vi sprang...
  • Å jeg strever så med mine små du...
  • Nei, nei, gutt, dette må bli slutt...
  • Vesle kaja og vesle Maja gikk i bakken og plukket bær... (Ole Halvorseths kløvereng)
  • Kjære Gud jeg har det godt...
  • Hurra for deg som fyller ditt år...
  • På låven sitter nissen med sin julegrøt...
Hun har av enkelte pedagoger blitt stemplet som damen med pekefingeren, fordi hun bl.a. skrev

”Nei,nei gutt, dette må bli slutt.
Ikke storme inn i stua, før du har tatt av deg lua,
glemte du det rent, det var ikke pent.”

Sangteksten handler altså om høflighet og folkeskikk ,noe mange etterlyser i vårt samfunn i dag.
Margrete Munthe har imidlertid skrevet mange sanger og  de aller fleste av dem er av munter karakter.

Selv Ole Paus innrømmet nylig til Sogn avis under et besøk på Munthehuset der at han hadde tatt feil av Margrethe Munthe.
”Noen av hennes sanger har strenge tekster, men mye av det hun har lagd er fryktelig fint. Visa mi som harselerte med en av sangene hennes, var fra en vilter periode av livet mitt. Når jeg nå igjen er blitt småbarnspappa i modne år, ser jeg at hun hadde rett”, uttalte Paus til avisa i september i år.